De viktigste endringene i personvernforordningen var innføringen av flere prinsipper som tidligere understøttet personvernlovgivningen, som «ansvarlighetsprinsippet» og «innebygd personvern», som oppfordrer organisasjoner til å ta større ansvar for å beskytte personopplysningene de håndterer.
Innebygd personvern: Dette innebærer at organisasjoner som behandler personopplysninger må ta inn over seg personvern når de designer systemer, ikke bare se over konsekvenser for personvern etter at et produkt eller en prosess er utviklet.
Brukerrettigheter: Personvernforordningen utvider det eksisterende settet med brukerrettigheter, og skaper flere, helt nye rettigheter. Bedrifter bør vurdere og sikre at de har effektive systemer på plass for å etterkomme disse rettighetene.
Tøffere regler for varsling om brudd: I hendhold til personvernforordningen er organisasjoner pålagt å ha et robust bruddvarslingssystem på plass, samt forstå hvilke spesifikke rapporteringsforpliktelser som gjelder for dem.
Ansvarlighet: Ikke bare er bedriften forpliktet til følge prinsippene fremlagt i personvernforordningen, men må også vise samsvar i tråd med prinsippet om ansvarlighet. Dette krever en omfattende og klar intern styringsstruktur for personvern.
Personvernombud: Personvernforordningen krever at selskaper som utfører behandling av opplysninger tilhørende brukere i EU gjør et vedtak for om de skal utnevne et personvernombud. Bedrifter som rutinemessig behandler store mengder opplysninger eller spesielt sensitive opplysninger, bør utnevne et personvernombud.